Prøv deg på turskøyter
EN PERFEKT UTEAKTIVITET
Turskøyter, eller svenskeskøyter som det av og til kalles, er en fin uteaktivitet når været er kaldt og vann og elver islagte.
Å gli bortover islagte vann er dessuten en super måte å oppleve naturen på.
Turskøytene kan til dels minne litt om lengdeløpsskøyter. Stålet er langt, for at du skal få best mulig glid og fraskyv på isen. Men til forskjell fra lengdeløpsskøyter, har ikke turskøyter noen overdel.
I stedet bruker du dine egne sko eller skitsøvler, avhengig av hva slags bindingstyper skøytene har.
På den måten kan du enkelt kombinere langrennsturen eller markaturen med en fin skøyteopplevelse.
VALG AV SKØYTER
Å velge riktige størrelse på turskøytene vil gjøre opplevelsen bedre. En enkel tommelfingerregel er å velge en skøyte som er noen cm. lengre enn tallet på skostørrelsen din.
Har du skostørrelse 42, bør du altså velge en skøyte som er 45 cm. lang. Jo lengre stålet på skøyta er, jo bedre glid vil du få, mens en kortere skøyte er enklere å manøvrere.
TO HOVEDTYPER BINDINGER
Bindinger med fast hæl er beregnet på fjellstøveler. Vridningsstive sko anbefales, fordi det gir bedre stabilitet.
Turskibindinger er alternativet. Her er hælen løs. litt som på en klappskøyte. Skøyter med denne typen binding kan oppleves litt enklere og mer effektiv å gå på. Men her er du da avhengig av å bruke skisko, siden disse ikke kan brukes med fjellsko.
SIKKERHET PÅ TURSKØYTER
Det er alltid en risiko involvert når man går på islagte vann. Når du går på turskøyter er du selv ansvarlig for at sikkerheten er godt nok ivaretatt.
Første bud er å ikke gå alene, men alltid gå i følge med andre. Går du gjennom isen på egenhånd, er det krevende å komme seg opp uten hjelp.
Det er alfa omega at isen er tykk nok og trygg nok til å tåle at du går på den. Is vokser normalt med én milimeter per time per minusgrad. I tillegg vil faktorer som strøm og nedbør påvirke hvor raskt isen vokser. Det bør altså ha vært en god og stabil kuldeperiode før du tester isen. Unngå også å gå på skøyter i nærheten av brygger, broer, siv, råk, utløp. innløp, hull i isen og andre faktorer som kan påvirke hvor trygg isen er.
Isstaver
Isstavene brukes først og fremst til å sjekke at isen er trygg nok. Stavene er som skistaver, men tyngre, uten trinser, og med en spiss ståltupp som du bruker til å se om isen bærer deg.
Har du ikke isstaver, kan du bruke et isbor eller en øks i stedet, men dette er noe tyngre å ta med seg, og går ikke like raskt.
En annen fordel med stavene er at man kan sjekke isen en meter foran seg, slik at du står på trygg is når du sjekker.
ISPIGGER
Du må ha med deg ispigger om du skal gå på turskøyter. Ispiggene skal festes rundt halsen, og være utstyrt med fløyte. De må være lett tilgjengelig også med hansker.
Bios Viking isdubb med fløyte og snor
REDNINGSLINE
Om uhellet skulle være ute, kan en redningline være avgjørende for å komme seg opp av vannet. Alle i følget bør derfor være utstyrt med en line, slik at man har mulighet til å trå til hvis turkameraten går gjennom isen.
RYGGSEKKER OG PAKKPOSER
En dagstursekk på omtrent 40 liter gjør nytten når du skal gå på turskøyter, og sørger for at du får plass til alt du trenger. Sekken kan med fordel ha hoftebelte, og bør ha en reim under skrittet eller mellom lårene.
Ved å pakke det du har med deg i vanntette pakkposer, sørger du for å holde alt du har med deg tørt.
Sekken og pakkposene har dessuten også en viktig sikkerhetsmessig funksjon. Sekken er med på å gi deg flytekraft om du skulle gå gjennom isen. Og pakkposene, som holder innholdet i sekken tørt, bidrar til å opprettholde flytekraften.
Fest en karabinkrok på et sted på skulderstroppen til sekken som er enkelt for deg å nå, så har du et sted å feste redningslinen til dersom du havner i vannet.
Så lenge du alltid setter sikkerheten høyt, er du garantert en flott og morsom opplevelse med turskøyter.
GOD TUR!